Alle barn bør få en undervisning som er tilpasset evnene. Det er ikke noe svik at dette også gjelder for de som er ekstra dyktige.

Vi har en “ekte” rødgrønn regjering… Dessverre er de som sitter der ikke noe særlig smartere enn befolkningen for øvrig.. Så lenge vår hverdag stort sett dreier seg om å vinne, og skolene handler om konkurranse, å være flinkest, best og mest populær (dette siste er da også den eneste egenskapen våre politikere kan smykke seg med, det er så definitivt ikke vettet som har gitt dem plass på tinget), så blir det neppe annet enn smuler til overs for de elevene som har talenter som ikke går i retning av å samle på penger. Gud vet hvor mange kunstnere og kreative sjeler som har endt i rennesteinen fordi de dessverre hadde talenter vårt gjennom-kommersialiserte samfunn ikke vet å ta vare på. Får håpe galskapen en dag tar slutt, og at vi endelig en gang i tida vil få se en sivilisasjon som tar hensyn til mennesket, og ikke bare lommeboka.

Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell har kommentert denne saka på bloggen sin. Verd å ta ein titt på. Du finn innlegget her

Dette innlegget var lite reflektert av Amundsen. Selv som politisk motstander og opptatt av skole-politikk mistenker jeg ikke den rød-grønne regjeringen for å ha glemt de svake – når de nå proklamerer at de flinke skal hjelpes. Skulle det være tilfellet hilser jeg derimot initiativet velkommen mot en mer tilpasset undervisningshverdag i skolen. Derimot er jeg mer skeptisk til deres troverdighet og egentlige vilje til å faktisk tilby tilpasset undervisning – der også skoleflinke skal få en meningsfylt skolehverdag. Sannheten er at norsk skole i for liten grad greier å utfordre alle elever på det faglige nivået eleven befinner seg på. Det finnes muligheten for å “hente inn” fag fra videregående ned til grunnskole og fra høyere utdanning ned til videregående. Hvor aktivt dette praktiseres og hvor flinke er vi egentlig her? Målinger og åpenhet om skolen er viktige kvalitetskriterier. Åpenhet har ikke regjeringen ivret mest for og målinger det samme. Siste fra regjeringen er jo forslag om å avvikle det objektive eksamensinstituttet. Hvordan det fører til mer objektiv måling av skole-Norge er for meg forunderlig.

Det går da an å ha mer enn en tanke i hodet.
Individuell oppfølging av hver enkelt elev etter evner og forutsetninger må være bra.
Sosialdemokratene og Sv har i flere mannsaldere tenkt tanken at alle skal være like .Man har tenkt i gruppe.
Det er et overgrep mot enkelt elever at de ikke får en så god undervisning at de ikke kan lese og skrive skikkelig etter 10 års skolegang , men det er også et overgrep om flinke elever ikke får stimulert og utvikla sine evner.
Enkeltindividet har tapt i den sosialdemokratiske tenkningen, og når enkeltindividet ikke får utfoldet seg , så taper også samfunnet.

Jeg kan forsikre Hans Kristian om at den rødgrønne regjeringa ikke kommer til å hvile før alle barn lærer å lese og skrive i den norske fellesskolen! Det er i dag for mange elever som går ut av skolen uten å beherske grunnleggende ferdigheter, og det påvirker selvsagt elevenes forutsetninger for å lykkes i den videregående skolen og i arbeidslivet. Rettferdig fordeling handler i aller høyeste grad om å fordele kunnskap, og fellesskolen er hovednøkkelen til å forebygge sosiale forskjeller – ikke minst i Nord-Norge. Og da må vi selvsagt sørge for at skolen har nok ressurser – ikke minst i form av kompetente lærere, skoleledere og annet personell – som kan gi den enkelte elev den oppfølginga han eller hun trenger for å lære det som skal læres. Og tidlig oppfølging er et stikkord – skolen skal ikke vente og håpe at det går over hvis en elev sliter med å lære å lese.
Men samtidig vil jeg understreke at det å ha et godt opplegg for de svakeste elevene ikke står i motsetning til at man skal ha god oppfølging også av de flinkeste elevene.
Mange elever trenger større faglige utfordringer enn de får i dagens skole – og det mener jeg at de må få innenfor klassefellesskapet (eller gruppefellesskapet). Tilpassa opplæring handler om at vi tar høyde for at ulike barn lærer i ulikt tempo, noen lærer fort og andre trenger mer tid. Og jeg mener dette er god AP-politikk. Sosialdemokrati handler jo nettopp om at alle skal ha like muligheter til å utvikle sine talenter og oppleve mestring, uansett utgangspunkt.

Bravo Helga !! Alle skal ha like muligheter til å utvikle sine talenter, det er bare det at noen ganger så virker ikke dette helt som det skal. Skolen må få tilført midler nettopp for å hjelpe dvake elever. Dessuten i tillegg er skolerådgivning i likhet med den amerikanske “counselling” meget brukbart. Nettopp dette er med på utviklingen.

Merkelig dette her, Helga……..Hvor lenge har AP sittet med makta i Norge, og i hvilken retning har skolen gått, du trenger ikke og si det, den har blitt dårligere og dårligere, men nå er dt valg igjen, så nå kommer löftene………skal man ha et bra skoletilbud i Norge, se da må man väre innvandrer.
Håper at AP kommer under sperregrensen, men det er vel for mye og håpe på.

Hovedproblemet er for Nord-Norge sine del, skyldes i hovedsak at landsdelen er håpløst undefinansiert, og det er politisk bestemt at det skal være slik. Kun 4 % av budsjettet for høyere utdanning, tilbakeføres til våre kjære landsdel. Vi har et unisont krav om 10 % av budsjettet, siden vi er 10 % av befolkningen. Og ikke nevnt ordet Nordområdesatsning lengre, da blir jeg regelrett kvalm! Det må være århundrets største bløff at de rødgrønne satser i Nord-Norge, når de ikke engang klarer å tilbakeføre 10 % av budsjettet for høyere utdanning!

De siste 60 år har det nesten ikke har vært satset på høyere utdanning og forskning, i Nord-Norge. Kun i Tromsø, Bodø, Narvik og til dels Alta, har de siste tiår kunne tilby høyere utdanning. Dette fordi det har vært en endeløs kamp på Stortinget, for å i det hele tatt få utdanningsinstitusjoner nordover. At vi fikk et universitet i Tromsø, er mer en bragd enn en selvfølge.

Barn velger som sine foreldre gjorde

Når ikke dagens besteforeldre ikke fikk høyere utdanning, så er det naturlig at deres barn, dagens foreldregenerasjon, heller ikke i vesentlig grad har satset på høyere utdanning, men heller valgt praktisk utdanning de også. Man velger som oftes å gå i sine foreldres fotspor, innen utdanning og jobb. Derfor passer ikke dagens elever i grunnskolen i Nord-Norge, inn i de rødgrønne sitt “verdensbilde”.

Skolepolitikken til SV, bygger på at alle barn i Norge, har foreldre med høy akademisk utdanning, eller fra Bedriftsøkonomisk Institutt eller har høyere ingeniør utdanning. Den sterke teoretiske enhetskolen til SV, skaper tapere i begge ender, i Nord-Norge. De svakeste er svak fordi foreldrene ikke har akademisk utdanning, og de flinke barna får ikke nok utfordring, siden rektorene på samtlige skoler i Nord-Norge fortviler, fordi de ikke klarer å skaffe nok lærere, siden hele landsdelen er underfinansiert, og flyttebilene i økende grad går sørover fra Finnmark og Nordland.

Nord-Norge må ytes rettferdighet på statsbudsjettet

Start med det viktigeste og start i grunnskolen først, med å tilbakeføre 10 % av budsjettet, slik at vi kan ansette nok lærere. Legg om den videregående skolen slik at det er nok muligheter for de som ønsker praktiske fag. Og ikke minst tilbakefør nok penger til å bygge 2 eliteuniversiteter og nok høyskoler i Nord-Norge. Det koster å bygge kunnskap også i Nord-Norge, og det må Stortinget få med seg.

Regionpartiet ønsker å gjeninnføre disiplin i skolen. Vi ønsker å gjeninnføre lekseplikt. Vi ønsker forpliktende busjetter for hver kommune, slik at alle klasser med mer enn 10 elever, har 2 lærere i klasserommet.

www.regionpartiet.no